For skoler som sultefores og gis knappe ressurser vil vel neppe….
Barn og ungdom har også et forhold til penger.
(VG Nett) “Det er ingen sammenheng mellom pengene som brukes på elevene og de karakterene som oppnås. VG har lastet ned alle karakterer fra alle norske skoler og sammenholdt disse med undervisningsutgiftene i de norske kommunene. I tillegg har VG beregnet gjennomsnittlig inntekt i hver kommune, basert på den informasjonen som ligger i skattelistene.”
En liten digresjon:
“Hvilken motivasjonsfaktor penger har for elever i norsk skole, springer vel ut fra hvilket forhold til penger de har fått fra sine foreldre. Og da vil vel barn av materialistiske foreldre sette penger høyere en foreldre med andre verdier. For barn er et produkt av sine foreldres verdier og prioriteringer. Men at penger for det store flertallet av elever i den norske skolen skulle være nok til å motivere til gode karakterer tviler jeg vel på. For det finnes vel mange andre årsaker til hva en evner å oppnå av resultater faglig på skolen.”
Men over til VG sakens egentlige fokus, er det sammenheng mellom pengebruken i skolene i forhold til gjennomsnittskarakterer ved skolen?
“Jeg kan ikke se noen sammenheng mellom utgifter pr. elev og resultater målt ved hjelp av karakterer i de norske kommunene, sier forskningssjef Geert Laier Christensen ved den danske tenketanken CEPOS.”
Noe sammenheng mellom bengebruk og ressurstilførsel i skolene må det vel være, i alle fall på lengre sikt. For skoler som sultefores og gis knappe ressurser vil vel neppe på lengre sikt skape gode elever med gode resultater? Men denne skane gir kanskje bevilgende politikere en unnskyldning til å la være å øke busjettene til skolene, hmmm
Kim says:
November 29th, 2009
3:19 pm
Pussig innlegg. Rapporten sier det og det, og du konkluderer på bakgrunn av intet annet enn ren synsning at “sånn kan det jo ikke være”?
Leif Leifsen says:
November 29th, 2009
4:33 pm
Her er et alternativ syn:
For å si at skoler i Norge “sultefores” trenger du tre ting: Du trenger referansepunkt 1 som er skolen som får lite penger, du trenger referansepunkt 2 som er skolen som får mye penger, og du trenger en målestokk over verdien av avstanden mellom de to.
Man har fastslått at det finnes ihvertfall to slike punkter: skolene som får lite og skolene som får mye. Men at avstanden mellom dem har “stor negativ verdi” er ikke automatisk sant.
For å illustrere viktigheten av å måle “verdien av avstanden”: tenk deg bonde Fattig og bonde Rik. Bonde Fattig og Rik eier hver sin åkerlapp på henholdsvis 2 og 3 mål, som de skal dyrke mat til seg selv og familien fra. I ett univers blir Fattig totalt sulteforet sammenlignet med Rik, må klare seg med to tredjedeler av maten, og man kan derfor se fremover at familien hans vil se ut som kadavere etter kort tid - i dette universet har “avstanden” mellom dem stor verdi.
I et annet univers klarer Rik seg godt og komfortabelt og flesker til litt ekstra i helga og bryr seg ikke alltid med å spise opp alt, mens Fattig passer på å slikke tallerkenen ren - men hvis menneskers matbehov for en grunnleggende helse ikke er enormt, kan man se fremover i tid at Fattig ikke vil ta noen spesielt målbar skade av å måtte spare og ikke alltid kunne fylle magen til topps. I dette universet har “avstanden” mellom dem liten verdi.
Hvilket univers man lever i, om avstanden mellom to punkter har stor eller liten verdi, om den leder til total kollaps og menneskeskrik eller ikke, er altså ikke selvsagt. Hvis målestokken er elevers kunnskapsnivå kan det hende at avstanden mellom 23 elever i klassen og 26 elever i klassen, mellom juleverksted med papirark og juleverksted med pyntegjenstander, mellom lærer med litt eldre bil og lærer med litt nyere bil, ikke har veldig stor effekt.
Ting som hvorvidt det er rettferdig overfor lærerne at noen jobber hardere enn andre for samme lønn eller i bygninger med lavere standard kommer jo på siden av dette.